Husmannsplass ble fritidsbolig.
Flåtelia var ikke av de mest fattigslige av husmannsplassene. Det er fin beliggenhet i nordøsthellingene mot det fiskerike Flåtevannet. Det var tidligere var jorder nær stedet der husa ligger på ei "hylle" en del meter over vannet. Gårdene i området har store mengder skog innover heiene. Bekken som renner ut innerst i vika ved Flåtelia bærer tydelige merker etter tømmerfløting med oppbygde vegger langs kantene. Idag er Flåtelia fritidsbolig, eiet av forfatteren Nils-Egil Kjeseth som oppholder seg her store deler av sommeren. Det er gamle tømmervegger under den relativt nye bordkledningen.

Tre generasjoner.
Fra midten av 1700-tallet og utover bodde en familie her i tre generasjoner. De eldste indikasjone som knytter slekta til Flåtelia, er manntallet for Solum fra 1762, som forteller at Ole Jonsen (f.1718) da bodde på en ikke navngitt plass under Gisholt. Plassen var etter alle "solemerker" Flåtelia. I tillegg står det i kirkeboka at Ole Jonsen var bosatt ved Gisholt ved dåpen av hans sønn Sivert i 1754.

Folketellingen i 1801 forteller at da var Ole Jonsens sønn Jon Olsen husmann med jord på Flåtelia, og bodde på plassen med sin gamle far, sin kone og sin sønn Ole Jonsen, som var lærer på Vold. Læreren Ole Jonsen (barnebarnet til Ole, sønn av Jon)skriver senere i et brev gjengitt i Toralf Gjones bygdehistorie for Solum at han var "Fød af fattige Forældre i en Plads under Bolvigs Jernværk".

Husmannssønnen og odelsgutten ble skoleholder 
I folketellingen i 1801 bor broren Ole på Flåtelia, og er oppgitt til å være "Skoleholder" - nok et uvanlig yrke for en husmannssønn. Ole gifter seg i 1804 og er da oppgitt som "Skoleholder på Vold". Med storebrorens læreryrke, blir det Jacob, Oles yngre bror, som overtar Flåtelia. Jacob gifter seg i Solum med Signe Hansdatter 1. januar 1803. Signe Hansdtr er i folketellingen 1801 oppgitt som 20 år gammel og "Tienestefolk" hos Halvor Rasmussen på Gisholt gård.

Solum hadde rundt 1805 4 omgangsskolelærere og to lærere på fast skole. Ole Jonsen var en av de to siste, som hadde en årslønn på 100 riksdaler. Ettersom klokkeren ved Solum hovedkirke ved disse tider var en gammel mann, konfererte presten med Ole Jonsen Flåtelien for å få ham til å assistere gammelklokkeren. Men ettersom ansettelse av klokker var en sak for prost og bisp, sendte Ole den 4. juni til biskopen et brev som gir et levende inntrykk av utviklingsmulighetene for en fremmelig ung mann ved år 1800.

Ole Jonsens Flåteliens søknad:
"Da Solum Kirkesanger S:T: Jens Jonsen nu er 70 år gammel ... så er det hans Villie og efter hans Ønske at jeg herved vover underdanigst at anmode Deres Højerværdighed om at blive beskikket til den gamle Mands Medhjælp og Eftermand for Solum Sogn, med Mæhlum Anneks's Menigheder.... Fød av fattige Forældre i en Plads under Bolvigs Jernværk bragte jeg det med Fliid og Lærvillighed dertil at stedets Provst Hr von der Lippe blev oppmærkson paa mig og kaldte mig til Skoleholder i mit 17de Aar. I denne Tjeneste vedblev jeg til Aar 1803 den 15de Mai, da jeg efter Hr Kammerherre Sev: von Løvenskiolds Begjer, med Provst von der Lippes Bifald, antog Skolen ved Bolvigs Jernværk, efter at jeg dog først selv havde kostet mig 1/2 Aar i Lære ved Fossum Værk hos Seminaristen Halvor Foslund. Ved Værket indgik jeg for 100 rdl aarlig Løn, fri Brende og et Løfte om en Koes Fødsel (=foring) ... Lægger jeg nu til at min Løn igjennom disse forvirrede Tider ofte har været endnu mindre, saa kan ikke tvivles paa at mangel for Livets første Nødvendigheder mest trykker mig; at et bedre Haab om blidere Udsigt for Eftertiden vilde derfor fornye min Fliid og give mig Kræfter til at gaa mit Embedes Byrder imøde. 
Jeg henlever med største Ærbødighed Deres Underdanige Tjener 
Ole Johnsen Flaadelien"

"Med meg kan du alltid danse"
 I boka si har Nils-Egil Kjesæth et kapittel med navn fra området like vest for Flåtelia, "Helvetesheia". - Der skriver han bl.a. om stedet: "Innunder foten av Helvetesheia sit eg og skriv. Framfor ei gamal hytte ved Flåtevann. Dette er himmel på jord, sjølv om det står Helvete på kartet. Her er det så stille at ein kan høyra vinden koma langt borte frå. Først ein svak lyd, susing i tre  som vert sterkare og sterkare. Tilslutt kan ein kjenna han, den varme vinden få Helvetesheia."

Ei lesverdig bok der hans kloke betraktninger om livet i prosa og lyrikk bidrar til håp, varme og fred i leserens sinn.