Starten

Utviklingen kjennetegnes av gründerånd med oppofrelse gjennom utrolig arbeidsinnsats og privat pengesatsing fra en rekke personer (Les «kildeboka» til Bjørn Olsen!)

I 1946 ble Telemark Flyselskap etablert for å starte en lokal flyplass. Sjøfly brukte i påvente av realisering Telemarks kanaler og elver for å nå byen med varer og passasjerer, og Skien hadde egen sjøflyhavn. Den lokale flyklubben, Grenland Flyklubb, startet flyvninger på Geiteryggen i 1952. Det første flyet, en toseter Piper Cub landet 7. februar 1952.

Kommersiell flyvirksomhet på Geiteryggens primitive flystripe ble startet av Snorre Kjetilson og hans kone Reidun og deres selskap Fjellfly (1952–1972). Hele selskapet startet i det små, men med en ubendig vilje og enorm arbeidsinnsats, og ikke minst en nøktern økonomisk holdning der flyselskapet og driften alltid gikk først, jobbet de opp firmaet. Geiteryggen flyplass ble på 1950-tallet beskrevet som en 650 meter lang sandhaug – «ei stripe ryddet i skogen» som Snorre uttrykte det.

Utrolig  innsats

Han hadde startet med flytransport av oslo-aviser fra Fornebu til sjøflyhavna innerst i Hjellevannet. Høsten 1952 startet han med flygning til og fra Geiteryggen. Reidun og kona stod på for Mestre situasjonen: «Disse årene var et eneste helvedes press. Vi var to som arbeidet for fire, men ernærte oss som en.»

Snorre Kjetilson berømmet sin kone mange ganger. Uten henne hadde det ikke gått! Han fortalte: «Hun løp i nattens mulm og mørke med trillebår, sagflis og bensin. Tente på og lyste vei på flystripa når jeg kom durende innover åskanten. Reidun løp mange kilometer den første vinteren.»

Kreativitet og pågangsmot preget driften i alle de varierte oppdraga de måtte påta seg for å holde det gående – skoggjødsling – flyging rundt om på Hardangervidda med turister, fiskere, jegere og all deres bagasje (derav navnet Fjellfly – «Målflyging» for det militære (luftforsvarstrening med bevegelige mål som hang etter fly). Snorres holdning var i følge Olsen at «ingenting var umulig». Til og med daværende kronprins Harald og hans Sonja benyttet Fjellfly på sin hemmeligholdte bryllupsreise.  

I 1965 hadde selskapet 14 fly av varierende størrelse, en imponerende vekst trang begynnelse, slit og motgang tatt i betraktning.

Optimisme og lokale initiativ, Teddy Air.

Olsen skriver: «Senhøstes 1989 kom noen entusiastiske flyelskere sammen og bestemte seg for å starte et flyselskap. Harald Sørensen var pådriver og primus motor. De første månedene gikk med til å skaffe kapital. Kommunen og fylket så med velvilje på prosjektet og spyttet penger i kassa. Resten av den nødvendige kapitalen kom fra mange små og store investorer. Dermed var Teddy Air A/S dannet.»

Harald Sørensen jobbet seint og tidlig og holdt selskapet gående i 10 år! Han fungerte på alle plan i virksomheten sies det: Visergutt, mekaniker , flyger, flygesjef og daglig leder. Men slitet kostet! Harald Sørensen måtte trekke seg mer eller mindre på grunn av sykdom.

Private pådrivere og mange selskaper.

 (Kilde: Nettstedet til Skien Lufthavn)

I januar 2005 besluttet lokale forretningmenn med støtte fra lokale myndigheter å investere i et lokalt flytilbud, Vildanden, med daglige avganger til Bergen. Selskapet ble startet i samarbeid med Coast Air og senere DAT (DOT). I 2007 økte selskapet kapasiteten ytterligere, med et nytt fly og daglige avganger til Stavanger, Molde og tre ganger i uken til Stockholm. Fra november 2007 kuttet selskapet ut Molde som destinasjon, og byttet flyplass i Stockholm fra Arlanda lufthavn til Bromma lufthavn. Ruten til Stockholm ble nedlagt i august 2009.

Det har vært både verdensmesterskap i flyging og hyppig bruk av flyklubben. I nyere tid kom det igjen ruteflyginger på Geiteryggen. Norving, Teddy Air, Norsk Air, Air Stord, Coast Air, Guard Air, Golden Air, Telefly og Sun Air har flydd på Geiteryggen siden 1985. Ingen av dem flyr her i dag, kun Widerøe.

Flyplassen er også ofte brukt av politihelikopteret som tanker fuel. Ambulansefly og ambulansehelikopter er også ofte nedom. Begge disse etater har uttalt at Geiteryggen er viktig for dem

Offentlig eierskap

Flyplassen var opprinnelig et interkommunalt samarbeid mellom Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner, men i de senere årene har Skien kommune operert som eneeier. Samarbeidet opphørte april 2002, og flyplassen ble «nedlagt». Ønsket om fornyet aktivitet gjorde at flyplassen raskt oppsto igjen, men denne gang med Skien kommune som hovedeier.

Det har vært strid om driften. Mange har vært i tvil om det å legge kommunale midler i opparbeidelse og drift av flyplassen, Særlig var det vanskelig å godta denne satsingen da staten ikke ville bidra med midler til formålet til tross for at signaler fra det holdet hadde vært løfterike.

Det er grunn til å se optimistisk på fremtiden.

Telemarksavisa kunne i juni 2013 bringe fram styreleder Arne Rui’s gledelige melding vedr Skien Lufthavn: Økonomien kan endelig friskmeldes!

I avisa stod bl.a.:

«Som følge av kostnadskuttene er driftsbudsjettet for Skien lufthavn redusert med rundt 20 prosent fra ti til åtte millioner kroner. I dette beløpet ligger rundt 6,5 millioner kroner i avgift på rutetrafikken. I tillegg kommer statlige tilskudd på seks millioner kroner. Selvsagt ikke noen imponerende stor butikk, men i manges øyne viktig for distriktet.

– Jeg understreker at den økonomiske balansen ligger i nåværende trafikkvolum. Alt utover forventede rundt 40 000 passasjerer i 2013 kommer som en bonus, understreker Rui.

Kommunalt tilskudd

Han følger ikke et mulig resonnement om at Skien lufthavn først kan erklæres fullstendig frisk den dagen eieren Skien kommune ikke lenger behøve yte tilskudd til driften. Det kommunale tilskuddet er i år på 1,8 millioner og skal ned til 1,5 millioner kroner neste år, forklarer Rui.

-Disse tilskuddene er lagt inn i kommunens langtidsplaner. Vi kommer ikke til å mase om mer penger, sier styrelederen.»