Hopp til hovedinnholdet

Klosterøya - det egentlige Gimsøy

Grunnlag for stor aktivitet på gammel havbunn

I tettstedet Skiens første tid var Klosterøya skjermet av vannet. Et sted der man f.eks. uforstyrret kunne ha sauer på sommerbeite. Det var ei gimsøy. (Navnet kommer trolig av gimmer som betyr ungsau samt vista som betegner oppholdssted. Øya ble etter alt å dømme benyttet til utsetting av sauer.) Med kalkholdig gammel havbunn kan vi med noe fantasi tenke oss hvilken naturperle dette området må ha vært før vi mennesker tok det hele i bruk med våre bygninger. Det vokste fram et kloster, hageanlegg, sagbruk, brygger og naust og boliger samt industri, kraftstasjoner og handelssenter og veianlegg! Vi minerte oss gjennom Eidet for å få vannkraft til sagene og pairindustrien gikk enda hardere til verks mot berget. Store steinmasser ble minert vekk og tunneler ble sprengt ut for industriformål gjennom Klosterøya.

  

Vannets makt
Vannet tar letteste veien i terrenget, det laveste punktet, nedover og nedover. Sakte men sikkert graver det seg gjennom løsmasser og fjell. Etter som innlandsisen smeltet hevet landet seg. Smeltevann fra breene og oppdemmet vann inne i terrenget besørget enorm utgraving av landskapet, stor errosjon, i vårt område. Vassdragene våre strømmet over og grov seg gjennom den siste barrieren nederst og innerst i fjorden. Så fant vannet sin balanse og roet seg. Isen hadde veket og avløpene var rommelige nok.  Dermed ble rester av kalkfjellryggen som i dag danner øyene mellom Skien sentrum og Solumsida (Eidet, Smiøya og Klosterøya), liggende. Hjellevannet hadde fått sine naturlige utløp gjennom Bollefoss, Langefoss, Damfoss og Klosterfoss.
 
Fra 1500-tallet, da man tok vannfallet i Skien i bruk som kraftkilde, var det nok ganske sesongbetont at vannet gav kraft nok til sagene lengst inne i mot byen. Når det allikevel ble så vellykket opp gjennom hundreårene så var det nok fordi at naturen på "riktig" sted hadde sørget for en "vannskjerm" som stengte slik at ikke alt vannet styrtet seg rett ut i Klosterfossen. Bukkholmen og Lagmannsskjær bidro nemlig til at en del vann ble trykket innover langs øyene mot Døleviken, og det fordelte seg således på utløp i fosser og  utminerte renner lenger inne.

 Benidiktinerklosteret

Gimsøy kloster lå på det vi i dag kaller Klosterøya, kanskje best kjent som fabrikkområdet til tidligere Norske Skog og Union. Området hørte opprinnelig til tidl. Solum kommune, men betraktes nå som del av Skien sentrum. Benediktinerklosteret, Gimsøy nonnekloster tronet i sin tid på Øyas høyeste punkt. En antar at klosteret ble etablert på begynnelsen av 1100-tallet og det ble oppløst noen år etter reformasjonen.
Gimsøy kloster ble trolig bygget av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet, kanskje noe tidligere. Hans datter Baugeid var blant de første abbedisser i dette nonneklosteret. Gimsøy Kloster var i middelalderen i besittelse av svært mange gårder og eiendommer. Klosteret var meget rikt og mektig der det lå plassert tett inntil kjøpstaden Skien. Klosterøya har gunstige plasseringen med den seilbare elva til og fra fjorden og havet på den ene side, og på den annen side har man hele Telemarksvassdraget og dermed åpning for kontakt med et stort oppland. Kongen overtok Klosteret da reformasjonenen kom (1536) og satte hele eiendommen bort til verdslig formål. Men, en del nonner fortsatte å bo der - i hvert fall til ca 1540.
Etter reformasjonen
I 1546 brant klosterbygningene. Senere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor. Det ble foretatt mindre undersøkelser i området i 1950-årene og i 1975. Arkeologene fant da graver fra middelalderen og murer fra nyere tid, men intet som kan knyttes til klosterbygninger. (Litteratur Christophersen, A. (1976): Fra «klostermark» til industritomt. I: Union-nytt, 93, mai 1976, s. 35-38. Seierstad, I. (1958): Skiens historie, b. 1. Skien s. 11-25.) Det er ganske typisk at atraktive tomter bli sterkest ødelagt i tidens løp. 

Bergstad på Gimsøy?
På 1500-tallet hadde man mange indikasjoner på malmfunn i Telemark som ga grunnlag for å drømme om stor rikdom. "Danskekongen" satset stort på at så var tilfelle.
Kong Christian den III's bergmann, Hans Glaser, la planer for Gimsøy som et virkelig bergindustrisentrum. Her skulle de tyske bergfolkene bo, her skulle det bygges smelte- og seigerhytter og myntverksted. Tyskerne skulle få overta klosterets tidligere jordeiendommer - flere bønder måtte flytte.
Tømmertransporten fra Norge skulle stoppes for å sikre leveransen av kull til gruvene. Men Glaser og tyskerne møtte sterk motstand, og til sist samlet bøndene seg og jaget bergfolkene ut av Telemark, ned til Skien. Dette opprøret ble riktignok slått brutalt ned, men bitterheten vokste på begge sider. Tyskernes stadig mer omfattende planer fikk også Skiens-borgerne til å våkne.

Man fryktet byen kunne tape i konkurransen med en bergstad på Gimsøy, med langt større privilegier enn de Skien hadde. Borgerne gjorde derfor felles sak med bøndene. Kongen ble presset fra begge kanter. Han nølte med sine planer og i 1542 stadfestet han byens gamle privilegier. De tyskerne bergmennene drev imidlertid videre. I 1544 var driften godt i gang, det ble faktisk preget mynt på Gimsøy. "Gimsøydaleren" en sølvmynt fra den tid er godt kjent og ansett som svært verdifull.

Bønder og byborgere saboterte forsøket på å etablere en bergstad så godt de kunne. I 1546 oppstod det imidlertid en skjebnesvanger storbrann ute på Gimsøy, og både kongen og tyskerne valgte da å gi opp. I 1549 ga så kongen endelig beskjed til de gjenværende tyskere at han ikke lenger ville drive bergverkene. 

Dette skjer nå (2010)!
"Bli med å bygge en øy!" Dette er dagens parole presentert på nettstedet http://www.klosterøya.no  
I kortform presenteres visjon og arbeid nå og framover slik: "Klosterøya fylles på nytt med folk, bedrifter og ny aktivitet, etter at Union stanset papirproduksjon i 2006. Ca 70 virksomheter med over 350 ansatte pluss 20 kunstnere er allerede etablert, og flere store arrangementer har gitt øya nytt liv.

Omstilling av Klosterøya fra industri til en ny og levende del av Skien sentrum er sannsynligvis den viktigste begivenheten i Skien bys historie siden bybrannen i 1886. Øyas størrelse, unike historie og usedvanlige beliggenhet gir prosjektet store muligheter. 


Bilder

Lundebekkens utløp Velkommen til parken Skiens indre havn i 1950 Snipetorp - Hotel Fønix Laugstol i Døleviken Borgestua Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Fossiler på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Bakken sett fra Kjempa Gimsøy kloster - tegning Papirtransport fra Skien Telemarksgata før bybrannen Telemarkskanalen - informasjonsskilt Follestad ferjested Eidet og Bruene i Skien I Hjellen - på vei til Bakkestranda Klostergata Skien sentrum Veisperring i Rektor Ørnsgate Holen under Klosterfossen Bruene i Skien Bakkestranda og Hjellevannet Kleivbrua Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Dibasgangen på Kapitelberget Gampedalen - opp fra Follestad Fossiler på Kapitelberget Berggrunn etter breelv Klosterfossen på 1950-tallet Jernbanestasjonen på Nylende Hjellevannet langs Eidet Nedre Hjellegate Krypten på Kapitelberget Telemarksbåtene Stockmanngården Bryggevannet i vår tid Laugstol Bruk - vekst og utvikling Brua i Brekkeparken Berøa -The way Skiens først bysegl Steinøks oldtidsfunn ved Skien Tysk veisperring i Skien Industri og Klosterhagene i 1950 Skien gamle kirke Ikke all natur er borte på øya Bydelen Bakken Papirmakulering på Union Diabasgang på Kapitelberget Flettverksthuset bilde 2 Spriten Aasmund Olavsson Vinje Bratsbergbanen Fossiler på Kapitelberget Falkumbrua 1983 Informasjonsplakater på Kapitelberget Bukkerittet i Ibsenparken Union Bruk ca. 1890 Skiens sluser Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Gammelt oversiktskart Flommen i Skien ca 1840 Storflom i Skien 1860 Kryptkirken på Kapitelberget Kapitelberget - et 1000-årssted Smieøya - papirfabrikken er fredet Krig og tysk invasjon Bukkholmen og Lagmannsskjæret Grava til Knud Ibsen Sondre Brekke Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Telemarksvassdraget Handelstorget anno 2010 Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Utsyn fra Kjempa bygdeborg Gimsøydaleren Flettverkshuset Barnefigurer ved Ibsenparken Fylkeshuset for Telemark Skien havn Jubileum på museet Skien sentrum - en oversikt Vannrennene gjennom Eidet Eidet Falkumbrua 1983 Gammelt og kaldt spor fra Skien G Tyskernes stasjoner i byen Byens berggrunn Spritfabrikken Vintervei Klosterfoss kraftstasjon Diabasgangen på Kapitelberget Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Framme på Hakastein Inn i en ny tid på Klosterøya Bryggevannet i Skien Gammelt kart over Skien sentrum vest Forvitring av sandstein på Kapitelberget Storflom i Skien i 1860 Flyfoto av Klosterøya Nedre Elvegate Minneparken: de falt i siste verdenskrig Kirken på Kapitelberget Gammelt kart over Skien sentrum Krypten på Kapitelberget Union Bruk på Smiøya i 1873 Skiltet på Bakkestranda Union - stor papirrull Laksefiske i bysentrum Klatring på kryptkirken Bratsberg teglverk Grava til Marichen Altenburg Ibsen Smieøya med Fløtermonumentet Falkumlia bad lå her Smieøya - inne på PM 5 Telemarksgata i dag Svartufs bru og tunnel Steinøksa Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Øya Eidet i Skien sentrum Et mulig byvåpen Fossiler på Kapitelberget Klosterøya - gammelt og nytt Bunnen av bygryta Falkumbrua Handelstorget - en sosial møteplass Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Fjellet ved Landmannstorget Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Historisk kart over Bakken og Falkum Skiens forenede tobakksfabrikker Flettverkshuset Gimsøy kloster 1830 Snipetorp - rehabilitering Kleiva og Snipetorp Unions første papirfabrikk Papirfabrikk nord på Klosterøya Skiens tollbod fra 1861 Fossiler i Kapitelberget Falkumbrua Fontenen i Ibsenparken Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Vannrennene gjennom Eidet Tunnel gjennom Klosterøya Skien prestegård på Lundetoppen Gammelt kart over Skien sentrum øst TA-bakken Historisk kart av adj. Jonas Hansen Fossil i fortau Rest av kalkovn på Kapitelberget Klosterets båthavn engang Gammelt jernbanespor til Skien G Klosterfossen bygges Kongelig besøk Gullbrakteat Handelstorget modell Landsutstillingen 1991 Bakkegata Skienselva En ny start på Klosterøya Bybrannen i 1886 Bygdetun Union - stort behov for råstoff Utover Skienselva Store-Mæla Foto av model av Skiens gamle kirke Restaurering av ruinene på Kapitelberget Laugstol Bruk Erklæring! Skien kirke Bakken og Bakkestranda

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish